Utstyr ombord
Autopilot
Raymarine S1 , fungerer fint til all motorkjøring og seiling i lite vind når vindroret får problemer.
GPS
  • Garmin 126, har antenne og display i et. Er ingen avansert GPS men har de funksjonene vi trenger. Vi legger ofte inn et waypoint for å få en kurs å styre etter. I tillegg er det bra at den har ankeralarm og Mann Over Bord funksjon.
  • Håndholdt, Garmin Vista, en ok backup men vi savner ankeralarm.
  • Differensial-GPS, Raystar 125. Dette er kun en antenne som er koblet til radar skjermen.

Ankeralarm; er en funksjon som sier ifra dersom båten beveger seg bort fra ankerposisjonen. Man kan selv sette hvilken avstand alarmen skal trigge på.

Redningsflåte
Viking RescYou, 6 personer. Flåten ligger i container som vi har montert bak masten i en krybbe med hydrostat-utløser. Vi valgte å ha flåten ute for å slippe å måtte løfte den opp av en benk eller fra under le dersom den skulle være nødvendig. Hydrostat-utløseren gjør at flåten kommer til overflaten dersom båten skulle synke og vi ikke rekker å utløse flåten selv.
VHF
  • Stasjonær, Simrad RD68. Vi har montert en ekstern høytaler ute for å kunne høre VHFen i cocpit, og anser dette som en utrolig nyttig investering
  • Håndholdt, Ray 101E. Valget falt på denne bærbare VHFen fordi det er mulig å sette inn vanlige AA batterier når den er tom for strøm (kan være nyttig om man er i nødssituasjon, f.eks i flåten).
Vind- og slepegenerator
DuoGen 2, en vindgenerator -som vi, ved å bytte propell og vippe ned i vannet, også kan benytte som slepegenerator. Under sleping er DuoGen veldig bra. Den gir godt med strøm når vi seiler i fem knop og fortere, og er enkel å håndtere. Dersom farten kommer under fire knop pleier vi å ta den ut av vannet, da gir den så lite strøm at det kun en en brems. Vi mister mellom 0,3 og 0,5 knop ved å slepe generatoren. Vindmoden ser ut til å trenge jevnt over 15 knop for å lade bra. Vi er meget godt fornøyd med DuoGen'en.
Radar/kartplotter

RL80CRC Plus: kombinert radar/karplotter med 10,4" fargeskjerm. 2kW antenne. Denne radaren er vi veldig godt fornøyd med. Vi valgte en radar med stor skjerm og marpa funksjon. For å få en god marpa løsning har vi en GPS og et flux-gate kompass tilkoblet. Vi hadde nok kommet langt med EBL og alarmsoner, men når vi først har marpa, er det veldig enkelt, også i traffikerte områder, når radaren gir oss bla peiling, avstand, kurs og fart på andre båter.

For Australia og Indonesia har vi for første gang hatt kartbrikker til plotteren. Det har vært utrolig enkelt å kunne se kartet fra styreposisjon ute (istedenfor på PC nede på kartbodet). I tillegg er overlay med radar veldig nyttig for å korrigere kart i enkelte områder.

Instrumenter

2 Silva Star Seadata (fart og dybde), samt Star Wind. De enkleste instrumentene vi fant i butikken, men allikevel de funksjonene vi ønsker. På vind instrumentet bruker vi både sann og apperent vind.

Nødpeilesender
Tron 45 S, liten og hendig EPIRB. Senderen har 24 timers batteri. Vi er blitt fortalt at om vi utløser EPIRBen, burde vi være peilet innen en time og at 24 timer batteri derfor skal være tilstrekkelig.
Jolle

Vi har byttet fra en 3,0 meter jolle til 2,4m Quicksilver jolle(fremdeles med 5 hk påhengsmotor (Yamaha).) Vi har nå plass til jollen på dekk (noe som er veldig praktisk). Den "nye" jollen (som vi kjøpte brukt i Australia) er med airfloor. Dette gjør jolla lett og enkel og håndtere. Likevel er den stødig. Quicksilver 240 har store potonger, og holder oss tørr i de fleste forhold.

På et halvt år i Stillehavet brukte vi 12 liter bensin til jollen. De med stor motor bruker en tank i uken...

Ankring
  • 20 kilos anker (bruce kopi) med 60 meter (8mm) kjetting
  • 15 kilos bruce kopi med 15 meter kjetting og 50 meter tau
  • Fortress fx-37
  • 7.5 kg bruce kopi
  • 50 meter ankerbånds-rulle
  • Drivanker (Seabrake)

I Australia tok vi ombord 20 meter ekstra kjetting for å skjøte på de allerede 60 meterne vi hadde. Den 10 kilos paraply dreggen er nå byttet ut med en 7.5 kilos Bruce. Dette er tenkt som hekkanker under fine forhold, men kan også koples i serie med den 20-kilos Brucen vi vanligvis bruker om det skulle være behov for mer vekt.

Vindror
Windpilot Pacific, med reserve vindfløy og ror. Fungerer overraskende bra. Brukes så fort vi forlater havn. Vi har begge styrelinene på samme side, slik at det er enkel adkomst til roret selv med vindrorer tilkoblet. Styrte bra på platt lens over hele Atlanterhavet, i alt fra 10 till 30 knop (true wind) og i rotete, høy sjø.

Kompass

  • Magnetisk kompass montert på pidestall
  • Fluxgate kompass, Raymarine
  • Reservekompass
  • Vi har i tillegg montert to mindre kompass. Et ved katbordet for å kunne jobbe på kartbordet eller i byssa uten å være redd for at vindroret skal styre i feil retning (uten at vi oppdager det i tide), og ett i køya for å se om båten har snudd seg når vi ligger for anker.
Sekstant

Davis Mk15, "billig" men god nok til å få en grei possisjon.

NavTex

Nasa target. Lite brukervennlig. Denne kjøpte vi brukt for å spare penger. Om vi hadde bedre råd, hadde vi kjøpt en nyere for å få begge frekvenser (offshore og innshore varsler) og større brukervennlighet.

I Europa brukte vi navtexen mye. Meldingene ga gode og presise varsler. I Karibien fikk vi inn lite, og i Stillehavet frem til Australia har det vært nesten fullstendig mangel på navtex meldinger (fikk inn et par for Equadorkysten). I Asia tikker meldingene ned, men de fleste ser ut til å komme ned med feil dato.

Seil
  • Fullspilet storseil med 2 rev, hvorav 1. rev er høyt og 2.rev tilsvarer et normalt 3.rev. (dacron, 2005)
  • 140% genoa (sandwich, 2005)
  • 1,5 oz spinnaker (2005)
  • Kryssfokk til kutterstag med kroker, 22m2(2006)
  • Stormfokk med kroker, 8 kvadrat (2004)
  • Tryseil med sleider (2004). Har nå montert egen skinne til dette.
  • Stormfokk med kroker, 4 kvadrat (Thailand 2008)
MOB
  • 2 stk hesteskobøyer med lys og drivanker
  • Flaggbøye med lys festet til en av hesteskobøyene
  • Lifesling
  • Hiveline
Pyroteknisk
  • Hvite håndholdte bluss
  • Røde håndholdte bluss
  • Røykbokser
  • Røde fallskjermraketter
Mastetrinn Dyr investering, men absolutt verdt det. Mye enklere og sikrere å få utført riggsjekk og reparasjoner nå. Ofte i bruk for å se etter åpninger i rev.
Inverter

220 V sinus-converter, 300W.

PMR-radio Brukes mellom oss når vi er i land eller mellom land og båt. Har ikke brukt disse så mye. Blir fort for dårlig rekkevidde. Den bærbare VHF'n gjør nytten.
Spinnakerstrømpe Fungerer godt. Vi tar imidlertid alltid ned spinnakeren når det blåser mer enn 16 knop, så vi har ingen erfaring med strømpe i mye vind.
Solcellepanel

85 W montert over biminien og et 22 W som vi snur mot solen. Startet med 22 W men dette var ikke nok. Supplerte med et 85 W panel, har nå en god kombinasjon med DuoGen og solcelle. Solcellen kan egentlig være så stor som man har plass/råd til. Det er en stor fordel å montere solcellene slik at man har mulighet for å kunne snu solcellene mot solen.

Satelitt-tlf Portabel Motorola 9505A med ekstern antenne. Har brukt denne til å sende mail. Vi har et Iridium abonement. Vi er generelt godt fornøyd.
Lanterne Lopolight tricolor med ankerlanterne, en meget god lanterne som ikke merkes på strømforbruket. Relativ dyr men absolutt verd pengene. Har sett mange løsninger med LED pære i vanlig lanterne, men LED lanternene (f.eks Lopolight) er mye mer synlig.
Fiskeutstyr

Vi har to plastiktrommler med line og wire i enden. En tynn (50 kg bruddstyrke) og en tykk (100 kg bruddstyrke) line med dertil passende gummiblekksprut. Det er stort sett gummiblekkspruter eller "wabbler" som brukes på de fleste båtene. Min kombinerte kaste/havfiskestang vi tok med fra Norge har vi stuet godt bort. Størrelsen på fisken man får ser ut til å være avhengig av både båtfart og størrelse på sluken.

Har også en harpun. Gode muligheter for å fange fisk, men vi har vært forsiktige med fisk som lever på revene da disse kan være giftige (Ciguatera).

Gass

Vi har en 9kg og en 12 kg flaske med "industrikobling". Den ene er Australsk og den andre er fra New Zealand, men koblingen er lik og har lufteskrue på ventilen (samme "industrrikobling" som i Norge). Vi har aldri fått problemer med å fylle disse flaskene. På Kanariøyene ville de ikke fylle flasker som var eldre enn 10 år, produksjonsår er stemplet på flasken. Vi bruker en ca 1kg gass i uken. I Australia var det vanskeligere å fylle den norske flasken vi hadde fordi den manglet lufteskrue (ellers samme kopling som den Australske), og endte der til slutt opp med å bytte den norske flasken i en 9 kg Australsk flaske.

Drivstoff Vi har 50L på tanken og 200L på kanner. Kanner fungerer egentlig greit. Ofte vi ikke kan fylle rett på båten så da er det greit med en del kanner. Har et Mr.Funnel fuel filter, bruker dette hver gang vi fyller på tanken. Det er kun enkelte ganger vi ikke har fått diesel med mye dritt (sand, vann etc.) i.
Vanntanker

Vi har 130 l vann på tank og 65 l drikkevann på kanner. Drikkevann fyller vi der vi finner vann på land. Vi har ikke noe filter på drikkevannet vårt, sålangt har det gått bra. Vi bruker 7 liter ferskvann i døgnet, derav fem liter drikke, en liter kaffe og en liter til mat og oppvask. I tilleg bruker vi saltvann i byssa til oppvask og noe matlaging.

For Atlanterhavskrysset investerte vi i en manuell watermaker av typen Katadyn survivor 35, beregnet for ekspidisjoner og redningsflåter. På lange strekk i Stillehavet laget vi vann med denne på nattevakter. Det er ikke spesielt energikrevende og gir ca 5 liter i timen.

I Australia kom vi over en brukt elektrisk watermaker av samme type som den manuelle vi hadde -for 500 NOK (power survivor). Denne har vi brukt mye i Indonesia og regner med at den blir essensiell i Rødehavet. Watermakeren trekker rundt 4 amp og lager 5 liter drikkevann i timen.

Båten