Portugal-Marokko

Forside Reisebrev

Tidlig om morgenen fra Lisboa

 

 

Iospinno i godt driv

 

 

Jørn syr gjesteflagg på nattevakten

 

 

Endelig sol....

 

 

Espen leverer varer

Lisboa-Safi

Etter ukesvis med dårlig vær, var mange båter klare for å dra sydover fra Lisboa-området fredag 27/10. Silene var ferdig på verksted onsdagen, og vi var ivrige etter å komme oss ut til Cascais for å møte andre båter. I Cascais planla vi å gjøre båten klar for ny overfart, mht bunkring, proviantering m.m.

Motvind og store brytende sjøer gjorde imidlertid at vi ikke klarte å komme oss ut til Cascais på onsdagen. Torsdagen var ikke været spesielt mye bedre. Vi bestemte oss for å ligge i Lisboa -og heller treffe de andre båtene ute i havet på fredagen -når det var meldt bedre vær.

En nederlandsk båt forsøkte å komme seg til havs torsdag kveld, men også de måtte gi opp -og kom tilbake. Fredag var derfor havnen i Lisboa full av seilere som gjerne vill dra videre, men som ikke tok sjansen på å forsere de krappe bølgene på vei ut. Fordi vi hadde lyst til å slå følge med de andre norske båtene, bestemte vi oss (etter utrolig mye om og men) for å forsøke å komme oss til havs, selv om værmeldingene meldte "high seas". Været hadde jo tross alt vært mye værre onsdagen da vi forsøkte -og uansett kunne vi jo bare snu om vi syntes det ble for ille... Ille ble det slett ikke. Turen ut gikk strålende -og ute på havet så vi både Vision, Helmax og Iospinno. Vi hadde avtalt å slå følge med Iospinno ned til Lagos (de andre er mye større og raskere enn oss).

Vel ute på havet stilnet vinden, og vi måtte starte etappen med motorgange. Etter kun et par timers "gange", oppdaget Jørn varmeutvikling i akslingen. Vi fikk kontakt med verkstedet vi hadde vært på via satelitt, og etter råd fra mekanikeren der, fikk Jørn orden på akslingen.

Utover natten fikk vi fin vind fra øst, og kunne forsette sydover for seil. Siden vi er litt større og raskere en Iospinno seilte vi med rev i storseilet og genoa. Vi har også funnet ut at når vi seiler med vindror som styrmann, er det lettest å håndtere båten når vi ikke har for mye seil oppe.

I løpet av natten og morgenkvisten økte vinden i styrke, og da vi passerte Lagos på lørdag formiddag, oppdaget vi raskt at det å komme seg inn til lagos med kuling imot, overhodet ikke var en god ide.Vi bestemte oss derfor for å fortsette mot Marokko. Vision og Helmax satte kursen rett mot Lanzarote, noe som ga dem en mye bedre kurs i forhold til den vinden som var. Kursen mot Marokko var ganske skarpt på vinden, men vi vurderte det som overkommelig. Vi ville gjerne fortsette mot Lanzarote vi og, men var redde for å ikke nå frem før et nytt meldt lavtrykk kom inn. Marokko var da et godt alternativ.

Lørdag, natt til søndag og stort sett hele søndag basket vi oss dermed gjennom kuling, og vi var ganske så slitne da vinden løyet søndag kveld. På et tidspunkt fikk vi radiokontakt med Vision og Helmaks igjen -og også Anna og Ringhorne (noske båter som var på vei fra Lagos til Lanzarote). Kan godt forstå at dete ikke høres ut som en stor nyhet, men man blir ganske ensom og lei av eget selskap (når man bare er 2 ombord, og man må sove på skift). Radiokontakt på overfarter er derfor et sotrt høydepunkt.

Spenningen på turen var slett ikke over, da neste natt brakte uante mengder av lyn... Vha radar brukte vi natten til å kjøre unna de værste tordenbygene. For å gjøre det ekstra skummelt, fant motoren det for godt å fuske akkurat da vi forsøkte å rømme unna en stor byge.

Siden Jørn hadde vært oppe hele natten og lekt katt og mus med tordenbygene, var det kun jeg som var oppe den siste dagen da vi seilte inn mot Marokko. Vinden var ganske sterk på morgenkvisten, og fordi den var ganske midt imot (igjen), og vi ønsket å gå så høyt som overhodet mulig, håndstyrte jeg hele dagen. Det gikk stort sett fint, bortsett fra at jeg nesten fikk hjerteinfarkt, da jeg bare så vidt klarte å styre unna ei diger ku, som lå og fløt midt ute på havet.....Tror ikke akkurat det hadde vært spesielt mykt å seile med 7 knop rett inn i 7-800 kilo ku.

Da vi nærmet oss Safi, stoppet vi for et bad i havet. Espen fra Iospinno kom som svømmende bud med alkohol og sigaretter som vi kunne "bestikke" havnesjefen i Safi med.. Vi hadde jo ikke akkurat regnet med å ende opp i Marokko, så vi var ikke så fryktelig godt forberedt (gjesteflagg ble igjen sydd underveis). Kjersti og Espen var heldigvis så snille at de overlot halve sin beholdning til oss, slik at også vi kunne få sjekket inn. I skumringen fortøyde vi i havnen i Safi, og omtrent før vi hadde festet trossene, var havnesjefen ombord for å lete etter whiskey og sigaretter som han kunne få.....Han var ikke helt fornøyd med det han fikk.... men gjemte det likevel under jakka og løp tilbake til kontoret sitt.

Vi var fryktelig spente på Marokko, men fordi motoren gikk varm og manglet kjølevann de siste timene på vei inn til Safi, hadde vi også fått andre ting å tenke på. Vi var ikke så giret på å fortsette uten motor. Problemet var heldigvis fiksbart, og vi hadde reservedeler......

Det er forresten rart hvordan man på lange etapper, får dårlig tid på slutten. Det slår aldri feil, og det forårsakes av at vi liker best å gå inn i fremmede havner mens det ennå er dagslys...

Iospinno

 

 

Dårlig effekt på generatoren med fiskebruk

 

Litt sliten utpå morgenkvisten

 

 

Eli på handletur

 

 

Lokale fiskere

 

 

Iospinno og Silene i Safi

  Forside Reisebrev