Grenadinene, Carriacou og Grenada

Forside Reisebrev

Salt Whistle bay

 

 

Tobago Cays i bakgrunnen

 

 

Tobago Cays

 

 

Snorkletur, Tobago Cays

 

 

Mirabelle V

 

 

Karibien er ikke så ille

 

 

Clifton "by"

 

 

Sandy Island uten en palme

 

 

Fisking med nett, St. Davids Harbour

Til Mayreau 01.01.07

Vi dro fra Bequia ca 10:30 i østlig 25 knops vind og litt sjø. Vi tok jolla på slep. Vi snakker en del om hva vi skal gjøre i forhold til lekkasje og reparasjoner ang om vi skal fortsette eller ikke. Det er egentlig umulig å ta noen avgjørelse før vi vet eksakt hva som er galg -og hva som må gjøres. Det er rart å være på egenhånd. De fleste norske var slitne i dag og vi så ikke noe til dem før vi dro.

Vi ankommer Salt Whistle bay på Mayreau ca 14:30. Det er utrolig fullt med båter inne i bukta, og vi sliter med å få ankeret til å treffe den eneste lille sandflekken som er ledig. Til slutt tar Jørn på seg dykkermaske, går ned, tar ankeret under armen, spaserer (langs bunnen) til sandflekken og plasserer ankeret der vi ønsker det skal sitte. Vi ligger utrolig tett der inne, men ved å legge ut en anker nummer to, reduserer vi bevegelsene litt, og ligger ganske ok.

Vi tar jolla inn på den mest idylliske stranden du kan tenke deg. Rett på andre siden kan vi se ut til Tobago Cays. Det ser veldig forblåst ut der ute i dag. Tilbake i båten, feirer vi det nye året med kylling fajita til middag, og er i seng før klokken 20 (vi sover utrolig mye her)....

Til Tobago Cays 02.01.07

Det ble ikke så mye søvn i natt. Vi ligger som sild i tønne, og det har vært en del svell i bukta. Vi står opp klokka 8. Ser på kart og baker brød. Drar mot Tobago Cays ca 9:30 i sterk motvind og sjø. Gjør ca 1,2 knop for motor det første stykket, før vi kan falle litt av og få ut litt seil. Ankommer TB ca 10:30. Igjen masse båter for anker, men vi finner en ok plass der vi kan slippe ankeret. Vi snorkler litt på stranda. Det er for mye sjø, strøm og vind til å snorkle på revet i dag (sier de som er kjent her). For meg er det for tøft bare å snorkler her inne. Strømmen tar meg, og bølgene bryter oppi snorkelen. Ser et par skilpadder og masse "akvariefisk". Vi bestemmer oss for å bli til neste morgen og kjører ut et reserveanker med jolla. Bare for å være sikre, vi er litt pysete for anker ennå -og i dag blåser det rund 28 knop. Jørn disker opp med carbonara til middag, og vi lager popcorn og sjokoladeboller til kvelds. Karibia er foreløpig ganske forblåst -og stappfull.

Til Union Island 003.01.07

Vi våknet brått klokken 5 i natt av ukjente lyder. Vi spratt opp på dekk og så at to katamaraner lå og dunket i baugen på Silene. Vi forsøkte å holde ifra så godt vi kunne og skrek og dunket alt vi var gode for -for å vekke opp mannskapet på katamaranene. De to kat'ene var fortøyd longside til hverandre, og hadde etter det vi så, kun et anker ute (de var 46 fot, og vindstyrken var 30 knop............). Da vi la oss lå de ca 50-60 meter foran oss, så de kan umulig ha hatt ankeralarmer. Etter mye banking, skriking og plystring kom en haug med mennesker opp på dekk. Alle kom samtidig, og alle hadde tatt seg tid til korrekt påkledning (mens vi sto der uten klær og prøvde å holde to 46 fotere borte fra ankerrulla og pullpiten vår -festlig).

De fikk knytt opp frotøyningene til dene ene katamaranen, og den kjørte unna (etter at de to klarte å kjøre i hverandre så glassfiberen sprutet). Den andre hadde derimot vår ankerkjetting i propellen, og det ble et himla kaos. En mann på den gjennværende katamaranen løp rundt med kniv og begynte å kutte løs på alt tauverket VI hadde i bauen (beskyttelsesslanger, avlaster, ankorlina osv). Jørn klarte etterhvert å holde ham unna tauverket vårt, mens han selv gjorde seg klar til å gå i vannet (en ide jeg likte veldig dårlig). Etter mye roping og skriking på fransk, og mye armer og bein i forsøket på å holde mannen med kniv unna, kom de seg på uforklarlig vis løs, og kunne kjøre avgårde.

Det var stupmørkt og vi kunne ikke få sjekket skadeomfanget på Silene, men det virket som det hadde gått relativt greit. Katamaranene ankret opp på nytt et lite stykke unna, og vi tenkte at de ville komme tilbake dagen etter for å spørre hvordan det var gått med oss. Vi var nok litt naive. Neste morgen tok de avgårde uten å si et ord. Vi var nettop stått opp, og hadde ikke sjekket etter skader ennå. Det har vi nå... Silene fikk heldigvis kun småskader, der de fleste er forårsaket av kniv... Men vi er sjokkert over hvor dårlig sjømannskap disse menneskene utviste. Det hører vel med til historien at båtene gikk i charter.......Det var vel også flaks for alle at vi hadde to ankre ute (som faktisk holdt både oss og begge de 46 fots katamaranene i 30 knops vind), for rett bak oss lå det bla en Wally 80 (ikke billig).

Vi hadde sluppet ut litt mer kjetting ila natten for å få kjettingen ut av propellen til den ene båten, og var ikke så fornøyd med hvordan vi lå om morgenen. Vi bestemte oss derfor for å dra videre etter frokost. Med over 25 knop i ryggen hadde vi en fin seilas til Union Island der vi la ankeret i Clifton Bay. Også her står vinden rett på, og kun et lite rev skiller bukten fra resten av havet. Vi legger ut et reserveanker også her, vinden står rett på. Vi synes imidlertid det er litt mystisk at nesten alle andre båter ligger på bøye og ikke på anker. Er bunnen dårlig? Nei, det ser bra ut, og vi oppdager at vi ligger rett ved siden av Erik med familie, noen hyggelige nederlendere som vi sist traff i Las Palmas. Åge ankommer i sin Bris III mens vi styrer med ankerne, og vi blir invitert på ankerdram ombord -før vi tar jolla inn til byen for sjekke ut av Grenadinene, samt handle litt.

Toll og immigrasjonsmyndigheter fant vi på flyplassen (som kun var en liten flystripe 50 meter fra havna). Vi kikket litt rundt i Clifton "by" og hadde lyst til å spise ute, men fant ingne plass vi hadde råd til å spise, så vi endte opp med å lage pizza i båten. Etterpå hadde vi en veldig hyggelig kveld ombord hos Erik og Merika (de nederlandske).

Til Carriacou 04.01.07

Ankerne holdt bra i natt og har ikke flyttet seg i det hele tatt selv om vinden har vært kraftig i hele natt. Vi setter kursen videre mot Hillsborough så fort vi har spist frokost. Vi har en fin seilas på 1,5 time i medvind fra 20-25 knop. Hillsborough er "port of entrance" som betyr at man kan sjekke ut eller inn her. Carriacou hører til Grenada, så når vi har sjekket inn i Hillsborough er vi inne på Grenada også. I innsjekkingskøen treffer vi Paul og Anett på katamaranen Talulah. De var i ARC, i samme radiogruppe som oss, og vi snakket med dem hver dag under overfarten.

Etter å ha sjekket inn og kjøpt litt drikkevann seilte vi videre. Vi passerte berømte Sandy Island, som ikke lenger så så idyllisk ut, etter at et uvær har frarøvet øyen dens palmer. Vi har en rolig, fin seilas videre til Tyrell Bay på Carriacou. Jørn ankrer opp og jeg steker pannekaker. Tyrell Bay er en rolig og behagelig bukt, med en annen atmosfære enn det vi har opplevd tidligere. Her er ingen charterbåter, kun andre langturbåter (mange ser ut som de faktisk bor her). Så snart ankeret er ute, banker noen på skroget. Det er amerikanske Richard på båten Slow dancing som ønsker velkommen og gir oss info om butikker, søppel ol. Han mener også at boatyarden her i bukta er bra. Vi må komme oss på land og bestemmer oss for å undersøke der.

Neste dag får vi vite at de har to ukers venting, men en synkende skute skal de selvfølgelig ta på land med en gang. De har imidlertid ikke nok folk til å starte å jobbe på Silene før om et par uker..... Vi tilbringer resten av dagen på en nett-bar (med lånt PC, våre virker ikke) for å undersøke -og ringe rundt til andre boatyards i nærheten. Vi bestiller løft på Grenada Marine i St. Davids harbour kl 08 mandag morgen. Til kvelds var vi invitert på grilling ombord i Talulah. Det var veldig hyggelig.

Til Pricly Bay, Grenada 06.01.07

Vi får nok endelig nok søvn igjen og har begynt å våkne av oss selv klokken 07 om morgenen. Baker olivenbrød, spiser frokost og drar mot St. Davids Harbour. Vinden står rett på her på sydspissen av Grenada, og med motvin går vi for motor. Pga bølger og motstrøm bruker vi 2 timer på 6 nautiske mil. Bukten er stille og rolig. Det ligger kun 2 båter for anker her. Ellers er det ingenting annet her enn en strand, en bar/restaurant -og boatyarden. Vi bader og slapper av -og er spente på hva vi vil se når båten skal løftes i morgen...

 

  Forside Reisebrev