Grenada - Colombia

Forside Reisebrev

Sosialt på stranden ved boatyarden

 

Menja utenfor Isla de Sotavento.

 

Skipperen myser seg vei gjennom revene

 

Fin atmosfære på Bonaire.

 

Popcorn og videokveld på havet

 

Fin vind og flatt vann. Perfekt seilføre.

 

Karneval på Aruba

 

Flamingoer på stranda på Aruba

 

Fjell i sikte langs Colombias kyst

 

Seiltøyet måtte frem på nattevakter på etappen til Cartagena

 

På tur i Cartagenas gamleby

 

Castelo de San Felipe, Cartagena

Isla de Aves, Bonaire, Curacao, Aruba, Rodadero og Cratagena

De siste dagene (les: døgnene) på Grenada jobbet vi beinhardt for å få båten klar til værvinduet de andre (Menja og Xanadu) hadde planlagt å seile vestover i. Siden ALT i Silene hadde vært plukket fra hverandre (motor, rigg, elektronikk + + ), ville det være en trygghet for oss å ha andre båter i nærheten om vi skulle sette ut på en lengre etappe uten å en prøvetur for å se at alt var i orden. Om vi var klare er vanskelig å si, men etter at Jørn og Frank hadde rast et par runder rundt i St. Davids bay for å teste plassering motor og aksling, heiste vi seil og satte kursen vestover. Klokken er rundt 15 lokal tid og dagen er 7. februar. Det var veldig godt å endelig være underveis igjen, men samtidig vemodig å ta farvel med alle vi hadde hatt det så hyggelig sammen med. Blant annet måtte vi si på gjensyn til Kjesti og Espen på Iospinno som fra Grenada skulle sette kursen nord- og etterhvert hjemover.

De neste døgnene hadde vi det utrolig fint til sjøs. Vi hadde 15-20 knops vind rett i hekken, og lite bølger -skikkelig drømmeføre. Alt fungerte ombord, vi spiste godt og sov masse. Etter to døgn til havs var vi mer utvhilte enn da vi dro (det har ikke vært tilfelle på tidligere havstrekk). Nattevaktene begynner å bli hyggelige -selv for meg (som er utrolig mørkredd). En god dose lydbøker på ipoden hjelper også godt for å få timene til å løpe om natten.

Lørdag 10. februar ankommer vi Venezuelske Isla de Aves, fuglenes øy. Vi snirkler oss inn mellom rev, og finner god ankring i en bukt. Etter ankerdram tar vi oss en liten tur på land -og forstår raskt hvorfor øyen har fått sitt navn. Mangroveskogen på land huser utallige fugler av ulike arter. Vi ser også de største eremittkrepsene vi noen gang har sett.

Neste dag, etter bad og sen frokost, seiler vi en liten sjarmøretappe til Neste øu, Isla de Sotavento. Her er det mulig å forlate ankringsplassen i mørket slik at vi kan time ankomst til Bonaire i dagslys. Vi ser at det ligger to andre båter for anker et stykke unna, og jammen er ikke en av dem norske Celin, som vi ikke har truffet siden jul. De er også på vei til Bonaire om et par dager. Jørn og Tove har begge bursdag og dagen markeres med sjokoladekake, kaffe og rødvin -før vi alle forsøker å hvile et par timer. Vi skal seiler videre rundt midnatt. Det blir ikke så mye søvn, men Frank og Ingrid har fått en enorm dorade tidligere på dagen, og vi er så heldige å få overlevert en kjempefin fillet -og nystekte fiskekaker. Disse koste vi oss med til middag, nattmat, frokost og lunch :)

Etter nok en fin seilas, ankommer vi Kralendijk, Bonaire klokken 8 neste morgen. Til tross for perfekt føre ble det ikke så mye søvn under overfarten (jeg er sur, legger selfølgelig skylden på Jørn -som jeg mener har rå-seilt....). Vi lar nydlige snorkleforhold være -og får oss et par timers søvn. De neste dagene koser vi oss med snorkling og blir kjent med en rekke andre båter som er på vei til Stillehavet. Vi utveksler det vi har av kart, guider og pilots -og får masse nyttig langturseiler-stoff. På Bonaire er det forbudt å ankre (av hensyn til å bevare koraller og liv under vann), og vi må betale for å ligge på moringsbøyer. Det har vi ikke råd til i lengden -og når vi har snorklet fra oss, drar vi videre til Curacao. Menja tar turen som nattseilas, mens Xanadu og vi seiler om dagen og koser oss -igjen med god vind og lite bølger.

I Spanish water på Curacao ligger vi for anker blant enormt mange andre. Mange langturseilere besøker Curacao. Vi blir her et par dager, besøker byen Wilhelmstad og treffer igjen venner på andre båter -som vi ikke har sett siden St. Lucia.

Det er snart karneval, og vi velger å overvære begivenheten fra Aruba siden vi har hørt at karnevalet er større og mer eksotisk der enn på Curacao (om det er tilfelle, er vi ikke sikre på -men dro likevel vi). Oranjestad på Aruba er pakket med Amerikanske turister, og de fleste langturseilere drar ikke innom her i det hele tatt. Vi hadde imidlertid ikke fått noen veldig gode meldinger for turen mot San Blas og siden Aruba er på veien, ville vi stoppe her for å korte ned San Blas etappen så mye vi kunne, mens vi ventet på et godt værvindu for å legge til havs.

De aller fleste andre seilerne som skulle samme vei, ville seile dagsetapper langs kysten av Colombia. Vi var usikre, men ville dra til havs om vi fant et bra værvindu -og evt seile langs ksyten om vvinduet lot vente på seg.

På Aruba la vi oss først inn i marina for å få fyllt opp med diesel og vann før overfarten mot San Blas og Panama. Marinaavgiften var ikke superbillig, men inkludert i prisen var tilgang på et luksushotells fasiliteter. Vi nøt tilgang på bassenger, vaskemaskiner, private strender og spadusjer (vi hadde også tilgang på treningsrom, det ble ikke besøkt.....). Da vi la oss ut for anker, tok vi oss den friheten å fortsette å benytte disse lukseriøse fasilitetene (selv om dette nok ikke var lov..).

Etter å ha fulgt med på værmeldinger i ukesvis, bestemte vi oss for å dra torsdag 22 februar. Vi er litt usikre da det er meldt relativt mye vind, men om vi venter til over helgen vil vinden blåse enda sterkere. Strekket fra ABC-øyene til Panama er fryktet og beryktet for sine sterke vinder -og høye, brytende bølger. I utgangspunktet er jeg mest lysten på å seile langs kysten, men ikke alene (vi er usikre på hvor trygg colombiakysten egentlig er med hensyn til piratvirksomhet).

Akkurat i det vi holder på med å pakke jolla for å seile videre, kommer Menja seilende (de ble igjen på Curacao for å vente på en jolle de hadde bestillt) på vei videre vestover. De svinger innom på en kaffe -og har nå lyst til å seile langs Colombiakysten. Vi heiser anker og drar mot tollbryggen for å sjekke ut fra Aruba. Mens vi venter på toll og immigrasjon teller vi på knapper, sjekker værmelding igjen -og bestemmer oss til slutt for å seile langs kysten vi og. Vi avtaler radiokontakt daglig med en svensk båt, og setter avgårde. Etter et par timer tar vi igjen Menja -og utpå natten mister vi VHF kontakt med Xanadu som er på vei til havs -direkte til San Blas.

Vi har en ok, men vindfull seilas (25-36 knop). Bølgene er ikke på langt nær så ille som på atlanterhavskryssingen, men slitsomme nok. Vi får en del bølgesprut i cocpit, og finner igjen frem regnbukser. Etter 2 døgn passerer vi de imponerende fjellkjedene som ligger langs colombias kyst. Her er mulighet for å ankre flere plasser. Mellom fjellene er det en rekke av fem bukter. Den tedje av disse er beskrevet som god ankringsplass, men med kraftige kastevinder. Da vi har mye vind -og en god del sjø, er ikke jeg så lysten på å gå inn mellom fjellene. Vi fortsetter derfor mot neste ankringsplass som ligger godt i le for vind og bølger.

Rodadero er et Colombiansk turiststed, og vi ankrer (med tillatelse fra den colombianske kystvakten) opp rett utenfor an fullpakket strand. Om de er vant til turister her, er de i hvertfall ikke så vant til båter. Vi ble straks omringet av nyskjerrige skuelystne i alle mulige strandrelaterte farkoster. Vi besluttet at disse så mer ut som nyskjerrige turister enn farlige pirater (hvordan nå de enn ser ut), låste båtene og tok oss en liten opplevelsestur på land. Vårt første møte med colombia var preget av nyskjerrighet. Vi var vel like nyskjerrige på dem som de var på oss, men siden dette var en turistplass visste vi ikke hvor representative inntrykkene fra Rodadero ville være for Colombia som land -og vi ankom derfor Cartagena (etter en god natts søvn -og atter et døgns seilas) like nyskjerrige som før.

Det er altså her vi befinner oss nå. Silene ligger for anker utenfor Club Nautico Marina. Her er masse langturbåter, og etter et par dager har er vi blitt kjent med mange nye mennesker. Mange trives så godt at de aldri kommer seg videre, og flere skal samme vei som oss -mot stillehavet om kun en måned eller to.

I dag har jeg tatt med PCen inn på marinaen, og sitter her i baren på brygga. Jørn har vært i byen og kjøpt en ny generator (de er visst billige her). Nå holder han på å montere denne, pluss at han skulle mekke litt andre ting på motoren.

Vi har vært flere turer i gamlebyen, og som dere kan se av bildene, er Cartagena en nydelig og også spennende by. Etter en uke her kommer vi nok likevel til å fortsette vår reise -i første omgang til San Blas. Vi gleder oss veldig til å besøke Kuna-indianernes rike, og lover å gi rapport når vi har vært der.

Hasta la vista

Bursdagsfeiring i slippen på Grenada. Silene er endelig på vann, men det er ikke plass til å være inne i båten.

 

Eremittkreps på Isla de Aves

 

Masse å utforske under vann på Bonaire

 

Silene på moring utenfor Bonaire

 

Wilhelmstad, Curacao

 

Xanadu i solnedgang på vei til Aruba

 

Tøff iguana på Aruba.

 

Strand-dag på Aruba

 

Silene for anker utenfor Rodadero i Colombia

 

Imponerende kystlinje, Colombia

 

Utenfor byporten til Cartagenas gamleby

 

Masse fine gater i gamlebyen, Cartagena

  Forside Reisebrev