Galapagos

Forside Reisebrev

Gaveutdeling

 

Wrecks Bay med sjølevene på stranden

 

 

Besøk på ”gigant-skilpadde oppdrettssenter”

 

 

Middagen etter utflukten

 

 

Eli og marine iguanaer

 

Besøk på Santa Cruz

 

Vulkanen Sierra Negra

 

 

Tidlig en morgen på Isabella

 

Grillfest i en bar på stranden

Wreck bay, San Cristobal

Dagen etter vår egen ankomst, ankommer mamma og Rolf med fly. Vi møter dem på flyplassen og blir med til hostelet der de skal bo. Det ligger fint til med utsikt over havnen. Fra Norge mottar vi massevis av ”ting og tang”; bla potetmel, tørrgjær, tyrkisk pepper, norsk flagg til Silene, brunost, ”ny” (for oss) laptop og masse masse mer. Det er nesten som på julaften.

 

Neste dag drar vi på rundtur på øya sammen med mannskap på båtene Villvind og Vagabond Virgin. Vi besøker et ”gigant-skilpadde oppdrettssenter”, spaserer rundt vulkankrateret El Junco og besøker en strand der vi ser på sjøløver og marine iguanaer. Turen avsluttes med middag på restaurant. Tilbake i båten ser vi at en nederlansk har ankret altfor nær oss. Det er mye svell og båten ligger bare et par 3 meter fra oss. Det blir lite søvn om natten –til båten endelig drar opp ankeret og flytter seg klokken 07 om morgenen.

 

I et seilblad Rolf har med fra Norge leser vi at Viking tilbakekaller en del redningsflåter av den typen vi har ombord –fordi det kan være en feil med dem. Vi ringer Viking og får heldigvis vite at vår flåte er ok (jeg får selvfølgelig Jørn til å ringe en gang til for å være helt sikker på at akkurat vår flåte var i orden..). Vi har bestillt diesel som skal leveres klokken 09. Klokken 12 har vi fremdeles ikke sett noe til dieselen og drar for å spise lunch hos mamma og Rolf. Vi går en tur utover på østsisden av bukten der vi ser massevis av sjøløver og marine iguanaer som varmer seg i solsteken. Vi spiser middag på restaurant, og får haik ut til båten igjen. I Wrecks Bay er det problematisk å bruke jolle fordi sjøløvene invaderer dem (og alt annet de klarer å komme seg oppi). De fleste tar derfor båttaxi til og fra båtene. I praksis hadde nok dette fungert bedre om det hadde vært flere taxibåter. I tillegg slutter de å kjøre rundt klokken 19, og skal man ut i båten senere enn dette må man prøve å få haik (ofte med lettbåter på vei ut til større og mindre cruiseskip).

 

Vi tar båt (motorbåt) til øya Santa Cruz der vi besøker Darwin Research Station og kikker litt rundt i byen. Det er en fin tur, men vi liker San Cristobal bedre og er glade for at vi har lagt oss der.

 

Dagene går fryktelig fort. Vi kikker oss rundt i byen, har mamma og Rolf på lunch-besøk i båten, går flere fine turer –og bruker timesvis på å se på alle sjøløvene og fuglene. Vi er spesielt opptatt av om sjøløvene vil invadere Menja som ligger foran oss på ankringen. Det gjør de. Uten at vi får det med oss, har en diger sjøløve inntatt benken i Menjas cocpit. Når Frank og Ingrid kommer tilbake fra byen får de et ublidt møte med en fresende sjøløve (som heldigvis innser at slaget er tapt –og ”stuper” tilbake der han hører hjemme (etter å ha ålet seg fra cocpit til fordekk)).

 

Vi koser oss veldig med besøk hjemmefra -og fortere enn vi ønsker kommer dagen da mamma og Rolf skal fly tilbake til Equador. Nå er det bare oss to igjen (vel, ikke helt....... flere kjente båter har kommet de siste dagene).

 

Ved montering av rorindikator til autopiloten, oppdager Jørn at et ledd i styressystemet har satt seg bom fast, og han bruker dagesvis på å demontere dette. Leddet som har kilt seg nekter å la seg demontere. Til slutt må vi ta den radaren, trekke alle kabler ut av pidestallen. Ved å fjerne pidestallen, får Jørn ut det fastkilte leddet og får skilt det fra hverandre hos en mekaniker på land. Det blir så et to-dagers prosjekt å trekke alle kabler på nytt, samt montere radar og pidestall igjen. Jeg får byttet en del bøker på en cafe på land. Sosialt må det meste skje på dagtid siden vi ikke har jolle ute og taxibåtene gir seg tidlig om kveldene. Vi får likevel med oss en ”ølkveld” (før klokken 19) på land og bursdagsbesøk ombord i Celin.

 

Etter å ha blitt slept ut av vindstilla og inn til Wreck Bay av danske Margarita, ankommer også Valkyrien . Det er hyggelig å se Vidar og Øystein igjen, men etter 14 dager på San Cristobal er det på tide at vi letter anker igjen. Vi handler frukt og grønt på marked, baker brød og koser oss med nybakt brød med brunost i det vi setter seil med kurs mot øya Isabela. Isabela er Galapagos neste yngste øy, og sammen med øya Fernandina er Isabela en av de mest geologisk aktive øyene i Galapagosgruppen. Vulkanen Sierra Negra hadde sitt siste utbrudd i 1988.

 

Puerto Villamil, Isabela

Seilasen starter strålende -med fin medvind og medstrøm. Vi gjør jevnt 7-8 knop, men vinden dør ut og det blir lite seiling om natten. Vi ankommer Puerto Villamil tidlig om morgenen –og igjen har vi flere ankringsforsøk. Det er rev på alle kanter rundt ankringsplassen og det er trangt mellom båtene. Etter en stund finner vi imidlertid en fin plass. Det går ikke lenge før vi blir imponert over dyrelivet ute på ankringsplassen; blåfot-fuglene som stuper stilfullt etter småfisk, pelikanene som ser mer ut som om de krasjlander i vannet, små pingviner som svømmer rundt båten om morgenen, samt sjøløver, skilpadder og rokker. Vi drar på guidet tur på revene rundt ankringen, går turer på land –og drar på ridetur til vulkanan Sierra Negra.

 

Selv på de mest fantastiske steder, må man etterhvert bryte opp, og etter en koselig grillfest i en bar på stranden –som avslutning -legger vi torsdag 26. april ut med kurs mot Marquesas (etter å ha lusket rundt inne i båten et par timer for å unngå havnekapteinen). I motsetning til da vi skulle krysse atlanterhavet, brukte vi nå kun et par timer på å klargjøre for etappen på over 3000 nautiske mil (i Las Palmas jobbet vi dag og natt i flere uker). Det er ingen tvil om at både båten og vi er mer rutinerte nå.

 

 

 

  Forside Reisebrev