Camarinas - Lisboa

Forside Reisebrev

Ved Cabo Villano

Klestørk i 30 knop

 

Røyken kommer!

Bayona tidlig om morgenen

 

Dette er er vi stort sett så av Spania, her er vi nær land!

 

Endelig sol, siste etappe opp Tejo

Nordvest Spania og kysten av Portugal

I Camarinas, som var første stopp etter Biscaya-etappen, ble vi et par dager. Vi sjekket båt og rigg etter overfarten, vasket båt og utstyr omhyggelig, vasket enorme mengder klær og gikk tur til fyret på Cabo Villano (som vi seilte forbi på vår vei inn til Camarinas). Dessuten blåste den kraftige nordøsten (som vi seilte inn i på slutten av turen over Biscaya) sterkest akkurat rundt Cabo Finisterre, og vi hadde fått nok av denne nordøsten for et par dager. Etter et par omganger med værmeldinger så vi imidlertid at den vinden som sto på, skulle stå der lenge, så vi bestemte oss for å dra onsdag morgen likevel (ankomst Camarinas var søndag morgen). En stor skogbrann herjet ikke så veldig langt fra marinaen, og vi lå midt i nedslagsfeltet for røyk og aske.

Da vi dro avgårde tidlig onsdag morgen lød meldingene på NE 7-8 på cabo Finisterre, ellers i området var det meldt N/NW 5-6. Sikten var minimal pga røyk, men vi så et par andre båter som la ut samme vei som oss. Værmeldingen stemte igjen (kraftig vind i ryggen, som ble mindre kraftig akkurat i det vi passerte Finisterre), og vi hadde en strålende seilas helt til Bayona. Vi ankom Bayona akkurat ved solnedgang, og akkurat i det vi ankom byen -og lurte på hvor vi skulle legge oss, hørte vi et fryktelig bråk. Jeg var nede for å hente noe, og stakk hodet opp av luken for å se hva som var på gang -akkurat i det et fly passerte mastetoppen vår med et par meters klaring. Vi lå midt i landingsstripen (som ikke var merket eller sikret) til "slokningsflyene". De var nede i havnebassenget i en imponerende "toutch-and-go" manøvrering, før de dro opp mot fjellene, slapp vannet over brannfeltet og kom tilbake for ny fylling. Vi hadde seilt i røyk hele dagen (trodde først det var tåke, helt til vi så asken som kom dalende), og lurte på om det var en eller flere branner. Da vi forlot Bayona neste morgen, kunne vi se flammene rett bak byen, så det var nok flere branner som herjet. Bayona så ut som en koselig by. Kanskje vi får mulighet til å dra tilbake dit en dag. Nå var vi faktisk ikke i land engang, og fra sjøen kunne vi ikke se mye pga røyken. Vi følte vi måtte fortsette sydover, mens vinden blåste i riktig retning.

Fra Bayona gikk vi ca 70 nautiske mil til Leixoes i Portugal. Selv ute på havet var sikten dårlig pga røyk. Det varierte veldig, men sikten lå vel på rundt 1000 meter. Vi brukte radaren mye disse dagene. På vei til Leixoes hadde vi medvind, men dog fryktelig varierende i styrke. Etter et par timer fant vi at det beste var å gå med storseilet oppe, og så byttet genoa og motor på å dra ettersom vinden kom og gikk. Vi var veldig giret på å komme oss i havn før mørket seg på. Kystlinjen i Spania og Portugal er pepret med fiskebøyer (også innseilingene), og i mørket er det derfor lett å få noe i propellen. I tillegg ville vi gjerne sjekke inn i Portugal før havnekontoret stengte, slik at vi kunne dra videre tidlig neste dag. Vi rakk kontoret med 10 minutters margin :)

Heller ikke i Leixoes var vi lenger enn en natt. Vi fikk dusjet og kjøpt oss litt mat. I havnen så vi et kjent flagg, og møtte Jon Ottne med sin kone og to døtre. Familien hadde kjøpt båt i Frankrike, og var nå på vei hjem til Sandefjord der Jon driver navigasjonsskolen Northern Course. Neste morgen satte vi igjen baugen til havs, og dro videre sydover. Dagens etappe skulle gå til Figueira da Foz. Der hadde jeg vært mye da jeg var i Portugal som utvekslingsstudent for mange år siden. Da var det vinter, og jeg skal si det var mer liv her nå om sommeren. En typisk ferieby -med skyhøy døgnpris i marinaen. Seilingen ble som dagen før seil opp og ned, og ut og inn, ettersom vinden varierte. Motor ble kjørt når vinden innimellom glimtet med sitt fravær. Havnen i Figueira da Foz ligger litt opp i en elv (den lengste i Portugal), og innseilingen kan være farlig i sterke vinder. Vi var ikke akkurat plaget av sterke vinder denne dagen, men ville gjerne komme inn før vi fikk motstrøm. Motstrømmen her kan nå opp mot 7 knop etter kraftige regnskyll. Det hadde jo ikke akkurat regnet (i hvertfall ikke som vi visste om), men vi kom inn på fullmåne-døgn . Da er avstanden mellom høyvann og lavvann størst, og strømmen er følgelig sterk. Vi hadde ikke god margin, men bestemte oss for å prøve likevel. Med litt økning i vinden de siste timene, kom vi oss inn elvemunningen inn til marinaen akkurat i tide. Litt flaks skal man ha.

Neste dag var målet Peniche. Vi startet tidlig, og når vi nå endelig hadde kommet oss ut av røyken, gikk vi rett inn i en tåkebank. Et par timer gikk vi for motor helt i blinde (med radar som øyne...) Med samme vindforhold som dagene før, nådde vi Peniche like før mørkets frembrudd. Da vi neste dag dro videre mot Cascais utenfor Lisboa, hadde vi litt bedre tid, og kunne la motoren hvile litt, selv når vinden løyet. Det var utrolig deilig. I Cascais feiret vi vår første bryllupsdag med middag på restaurant. Byen var utrolig koselig (men havnen latterlig dyr, her bør man ligge for anker), og vi lurer på å dra tilbake dit for å klatre noen dager når Silene er på land.

Etter en kveld i Cascais, ringte vi Tagus Yacht Center tidlig neste morgen for å melde vår ankomst. Vi hadde sendt mail et par dager tidligere, men ikke fått noe svar (vi klarte selfølgelig å treffe midt i feiren). Vi fikk beskjed om at vi var velkomne, og Sergio ,som er ansvarlig på senteret nå i ferien, prøvde å forklare oss "veien". Vi passerte Liboa i elven Tejo, fortsatte inn et annet elveløp, så et til -og til slutt snek vi oss inn en mudret kanal inn til Yacht Centeret. Her skal vi være i 2 måneder. For oss er det lenge, men 8 uker på en slik behandling er visst ikke veldig lang tid, og det er derfor vi stort sett har hastet avgårde siden vi forlot Norge. Det er aldri ideelt å ha tidspress når man seiler, men dersom vi kan få problemet (plastpesten) ut av verden nå, kan vi ta det mer med ro siden.

 

 

 

 

  Forside Reisebrev