Bequia, julen 06

Forside Reisebrev

Iospinnos premiemiddag

 

 

Middag hos Helmax

 

 

Princess Margaret beach

 

 

Julestemning?

 

 

Anne Grethe, Fred og Tora på skilpaddesafari

 

 

Nyskjerrig type

 

 

Badegjest

Admirality bay 24.12.06 - 01.01.07

Vi var forberedte på å seile fra St. Lucia til Bequia som en "overnighter" og komme frem morgenen 23. desember. Da Iospinno fikk ARC premie som inkluderte helaften med middag og drinker på et hotell på St.Lucia, og inviterte oss med, ble avreisen utsatt til neste kveld. Litt slitne, etter fin "feiring" med Iospinno, brukte vi lille julaften til å handle og gjøre de siste forberedelser for å legge utpå igjen. Klokken 14 lokal tid møtte vi Iospinno og Steamy Windows utenfor marinaen, klare for seilas til Bequia. Planen var å stoppe i Margiot Bay for å si hei til Helmax og Vision som skulle tilbringe julen der.

Vi hadde en super seilas i fin bris og flat sjø ned til Margiot Bay der Helmax og Vision lå for anker. Silene og Iospinno ble fortøyd longside på hver sin side av Helmax, mens Steamy fortøyde til Vision. De fleste fikk et etterlengtet bad, og Jørn fikk låne jolla til Anne og Raymond for å besøke myndighetene i bukta. Vi hadde nemlig glemt å sjekke ut fra St. Lucia i vår iver på å komme videre. Det ble litt problematisk da vi plutselig skulle sjekke ut 2 peroner, når vi hadde sjekket inn 4 etter par dager tidligere. Vi ringte litt rundt, og søkte på nett for å få tak i flightnummeret til mannskapet som hadde mønstret av. Etter litt styr, og et par turer frem og tilbake mellom båter og kontorer, kjøpte de historien -og Jørn fikk de stemplene og papirene han trengte for å dra videre.

Anne disket imponerende nok opp med nydelig middag til 17, og vi hadde et koselig måltid med gitarspill og julesanger -til mørket seg på og det var på tide for de gjennomreisende (oss) å sette seil igjen.

De første par timene gikk fint. Vi samkjørte waypoint og planlagt rute med de to andre båtene og var forberedte på et litt tøft strekk mellom St. Lucia og St. Vincent. Jammen ble vi overrasket igjen. Med 35-40 knops vind og krappe bølger på slør (vinden rett fra siden), ble det en heller våt og ubehagelig natt. Første oversjø kom ganske overraskende på begge. Jørn satt i cocpit, og jeg var inne på badet for å hente noe. Han fikk halvparten av bølgen i hodet, og jeg fikk resten -i det den kom fossende ned en åpen ventil på badet. På'n igjen. Vi skalket alle luker og fant frem seiltøy og støvler -igjen. Jørn tok roret selv store deler av nattet, for å styre unna de største bølgene.

Da vi kom godt ned mot sydsiden av St. Vincen la sjøen seg godt og det ble mer levelig ombord. Jørn fikk seg et par timer på øyet, men våknet da det ble så stille i le av øyen at jeg startet motor for å holde det gående. Mellom St. Vincent og Bequia bygget sjøen seg opp igjen, men nå var det litt lyst og vinden var litt roligere (rundt 25 knop).

Så snart vi kom rundt revet Devil's Table på nordsiden av Admirality Bay kunne vi se en haug med master. Mange hadde kommet til Bequia for å feire jul. Vi hørte på VHFen at mange hadde dregget og fått problemer i den sterke vinden ila natten. Vi la anker litt utenfor Princess Margarets Beach, med god plass rundt oss. Jørn dykket ned og sjekket at det hadde gravd seg ned, og i tillegg rodde han ut et ekstra anker -så vi var ganske sikre på at vi lå godt.

Vi fikk puslet sammen jollebunnen, blåst opp jolla og kom oss inn til land for å sjekk inn på Bequia. Der traff vi Øystein og Vidar på Valkyrien som nettop var kommet inn fra Atlanterhavet (etter en ministopp på Barbados). Etter innsjekking bar det avgårde til Marianns hus oppi høyden på øya -med kjempefin utsikt over bukten der mange av båtene lå for anker. Mariann iviterer hvert år skandinaviske seilere til julegløgg på selveste julaften formiddag.

Hos mariann ble det servert gløgg, pepperkaker og knekk. Huset var stappfullt og det ble et hyggelig møte med kjente og ukjente skandinaviske seilere på tur . Noen var på vei hjem, noen var på n-te året i karibien, og mange hadde seilt samme rute som oss og kommet over atlanteren like før jul.

Etter julegløggen var det duket for julaften med grilling på Princess Margaret Beach. Gildet skulle starte klokken 18. Vi var imidlertid så slitne etter å seile hele natten, at vi ikke klarte å somle oss ut av båten før 19. Vi tuslet inn på stranden, åpnet en øl, kikket rundt etter en plass å sitte og måtte begge innrømme at dette orket vi jo slett ikke. Klokken 19:30 satt vi i jolla på vei ut i båten igjen. Ikke lenge etter, på julaften, stupte vi til køys.

--------------------------------

De neste dagene koste vi oss i Admirality Bay. Vi badet, snorklet og var på besøk hos de andre som lå ankret opp i nærheten. Vi ryddet strand, var på fottur til Friendship bay i nærheten, så på skilpadder og feiret Franks bursdag med en liten sjokoladekake til frokost. Det var ikke mye som minnet om jul -helt til vi ble invitert på pinnekjøtt ombord i Dumle. Det smakte utrolig godt, og vi koste oss i veldig hyggelig selskap.

Vi ble også kjent med Astrid og Jan ombord i Celin, og Tove og Finn i Xanadu. De er også på vei mot Panama og inn i Stillehavet. Forhåpentligvis vil vi se mer til dem ila turen.

Ombord i Silene var det imidlertid ikke bare velstand. Vi fortsatte å ta inn vann. Litt av vannet vi fant var ferskvann fra vannpumpa. Da vi hadde hatt denne av en stund, og det fremdeles kom vann (som smakte veldig salt), bestemte vi oss for å komme oss raskt videre for å finne en plass å ta båten på land igjen. Vi mistenkte at kjølboltene lakk, og var egentlig ganske deppa da nyttårsaften kom. Vi prøvde å se for oss hvilke muligheter vi hadde. Vi har ikke penger til store reparasjoner. Samtidig, så er det ikke så mye vi kan gjøre når problemet er oppstått. Det må jo uansett fikses -enten vi bestemmer oss for å snu, eller vi fortsetter. Foreløpig går vi fremdeles for alternativ to (fortsette).

Nyttårsaften ble det igjen arrangert grillfest på stranden. Lekene for barna (og selvfølgelig andre ivrige) startet allerede klokken 16. Ettersom vi var opptatt av å diskutere vår jordomseilings fremtid kom vi igjen sent. Vi klarte imidlertid å komme oss i land før grillingen startet. Det ble servert god mat, folk hadde med egen fin drikke og det hele ble en vellykket nyttårsfeiring -med stjerneskudd og gamle nødraketter som fyrverkeri.

For oss var det også litt vemodig å tenkte på at vi neste morgen skulle forlate alle de flotte menneskene vi var blitt kjent med -både voksne og barn. De aller fleste ville snart sette baugen nordover igjen -mens vi selv ikke helt visste hvilken asfaltflekk vi ville ende opp på, eller hvor lenge vi ville bli der.

Tidlig første nyttårsdag gjorde vi oss klare til å dra. Frank og Ingrid kom innom for å si farvel og Jørn tok en liten runde i jolla og sa hadet til dem som var oppe. Neste mål var Salt Whistle Bay på øya Mayreau.

 

 

 

 

 

 

 

 

  Forside Reisebrev